mandag 5. desember 2011

EU skal måle bredbåndskvaliteten

EU trenger 2000 frivillige i Norge til registrere om leverandørene holder det de lover.

(Artikkel fra digi.no)

EU-kommisjonen i en svært omfattende undersøkelse kartlegge den reelle bredbåndshastigheten til forbrukere i de 27 EU-landene. Men også Norge, Island og Kroatia skal være med i undersøkelsen.

I alt skal kommisjonen registrere den faktiske hastigheten til bredbåndslinjene til 100 000 frivillige. Av disse skal 2000 være fra Norge.

Hastigheten vil bli målt ved hjelp av en egen enhet, «Whitebox», som egentlig er en ruter fra TP-Link, utstyrt med spesiell fastvare. Denne kobles til internettforbindelsen og vil utføre en rekke automatiske tester for å måle hastigheten og kvaliteten til forbindelsen. Dette skal kun skje når boksen ikke registrerer annen trafikk i nettverket. Det er selskapet SamKnows som skal stå for gjennomføringen.

Blant testene som boksen skal utføre, er test av hastighetene ved bruk av flere samtidige opp- og nedlastinger, tilgjengeligheten til forbindelsen, ping-tider (forsinkelse), jitter (signalforstyrrelser), pakketap, forsinkelser og feilrater knyttet til DNS og lasting av websider, samt ytelsen ved videostrømming.

I løpet av en måned vil det lastes ned omtrent 3 gigabyte, mens omtrent 1 gigabyte vil lastes opp.

SamKnows WhiteBox, enheten som skal brukes til å måle kapasiteten og kvaliteten til bredbåndsforbindelsen til forbrukere i 30 europeiske land.
– Alle i EU burde være i stand til å nyte godt av et åpent og sikkert internett uten skjulte restriksjoner eller langsommere hastigheter enn de er blitt lovet. For å sikre dette, har vi behov for å innsamle førstehåndsinformasjon fra de europeiske forbrukerne om den faktiske kvaliteten av deres bredbånd. Med disse dataene kan vi enkelt se hvilke land som har vært mest suksessrike, og hvilke som sakker akterut, slik at vi kan dirigere vår støtte og investeringer mest hensiktsmessig, sier Neelie Kroes, som er kommisær for EU-kommisjonens digitale agenda.

Hun sier at selv om man aldri vil kunne oppnå hastigheter som tilsvarer hundre prosent av kapasiteten til bredbåndsforbindelsen, blant annet på grunn av signalering og annen overhead, så finnes det tilfeller hvor den effektive hastigheten er betydelig lavere enn det man kan forvente.

EU-kommisjonen vil bruke resultatene når den skal vurdere hvordan de skal fordele flere milliarder euro som skal investeres i høyhastighets bredbånd.

- Vi håper at utsikten til en forbedret kvalitet av forbrukernes bredbånd vil tilskynde riktig mange frivillige til å delta i den norske delen av undersøkelsen, sier Alex Salter, administrerende direktør i SamKnows, i en pressemelding.

Prosjektet skal vare i to år. Frivillige som ønsker å delta, kan melde sin interesse her.

mandag 4. april 2011

Norge innfører datalagringsdirektivet

VG Nett publiserte for litt siden en artikkel som jeg syns fortjener en publisering også her.

Etter ni og en halv time intens debatt vedtok Stortinget mandag at alle dine tele- og internettdata skal lagres i seks måneder.

Det var Ap og Høyre som i samarbeid sto for flertallet i Stortinget, mens regjeringspartiene SV og Sp på forhånd hadde fått ta dissens og stemme imot forslaget.

Også Frp, KrF og Venstre stemte imot.

9,5 timer lang debatt

På tross av at saken allerede var ansett som avgjort, holdt representantene ut i hele ni timer og 25 minutter før de stemte over forslaget.

Da hadde representantene hørt og delt 105 innlegg for og imot direktivet.

89 representanter stemte for forslaget, mens 80 stemte imot.

Høyre-splid

Etter at alle de andre partiene hadde sagt nei til regjeringens forslag, var det Høyre som avgjorde saken. Det var ikke lett for partiet, som var kraftig splittet. Hele 11 representanter var imot direktivet.

Under avstemningen var det imidlertid bare tre av Høyres representanter som opprettholdte sin nei-holdning.

Dette var Michael Tetzschner, som på forhånd varslet at han kom til å stemme mot sin egen stortingsgruppe. Representantene Nicolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen stemte også imot.

Første Palm-telefon: Palm Treo 180 - Smartmobil-revolusjonen


Palms smarttelefoner har en noe broket historie. Den første mobiltelefonen som kjørte Palm OS var nemlig ikke laget av Palm, men konkurrenten Handspring. Handspring lisensierte Palm OS, og laget produkter som konkurrerte med Palms PDA-er.

Palm og Handspring slo seg imidlertid sammen, og Treo-serien fikk etterhvert Palm-navnet.

Treo 180 er en GSM-telefon med en svart-hvitt-trykkskjerm, og kom både med og uten tastatur. Målene vare 11 x 6,9 x 1,8 cm, og vekten var 147 gram. Du kunne snakke i to og en halv time på en lading.

Palm fortsatte å utvikle Treo, og hadde suksess med Treo 6xx- og 7xx-serien, men sakket etterhvert akterut. Selskapet opplevde ikke suksess før de lanserte Palm Pre med det nye operativsystemet WebOS.

torsdag 3. mars 2011

Første Blackberry-telefon: Blackberry 5810 - Smartmobil-revolusjonen


Blackberry begynte egentlig som en toveis personsøker. Du kunne sende og motta meldinger, men lite annet. Etterhvert laget kanadiske RIM, selskapet bak Blackberry, PDA-er med støtte for e-post.

Det var først med modellen Blackberry 5810 at mobiltelefonen ble kastet inn i miksen. Den hadde en rimelig stor svart-hvitt-skjerm, fullt tastatur og mulighet for å ta telefonsamtaler. Men du var nødt til å ha et håndfrisett tilkoblet, for 5810 hadde ikke høyttaler og mikrofon.

Telefonen fikk blandet mottakelse, først og fremst fordi det ikke var spesielt praktisk å bruke den som telefon. Men som e-post- og surfevidunder var den god.

onsdag 2. februar 2011

Første Windows-mobil: Tja... - Smartmobil-revolusjonen


Windows Mobile gikk opprinnelig under navnet Pocket PC 2000 og var et operativsystem for PDA-er med trykkskjerm. Det var først i tredje utgave at Windows Mobile-navnet dukket opp: Windows Mobile 2003.

Men før dette fantes også Pocket PC 2002 Phone Edition. Det var her de første Windows-telefonene dukket opp. Hva som var den første er imidlertid ikke så lett å finne ut av.

Jeg har faktisk ikke funnet ut hvilken telefon som var defintivt først, men HTCs Wallaby, som blant annet gikk under navnet Qtek 1010, var i det minste en av de aller første Windows-telefonene på marekdet. Den kom på markedet i 2002.

Dette var en sværing som hadde en trykkskjerm med 240 x 320 pikslers oppløsning. Den målte hele 12,9 x 7,3 x 1,8 cm og veide heftige 201 gram. Den hadde en feit antenne stikkende ut på toppen, og hadde en taletid på tre og en halv time.

Du kunne surfe på nettet, sjekke e-post og installere programmer. Brukergrensesnittet på Windows Mobile er i prinsippet likt som på Windows Mobile 6.5.

Siste utgave kom i Oktober 2010, da med navn: Windows Phone 7

lørdag 1. januar 2011

Første med Android: HTC Dream - Smartmobil-revolusjonen


Android har den korteste historien av alle de store smarttelefon-operativsystemene. Den første telefonen med Android, HTC Dream, ble lansert oktober 2008. Denne telefonen hadde trykkskjerm, fullt tastatur og kjørte Android 1.0.

Dream er fortsatt en kapabel telefon, og kan oppgraderes til Android 2.2 hvis du er glad i å hacke. Den har super-3G, Wi-fi og GPS, og ellers de fleste funksjoner du forventer å finne i en ny telefon i dag.

Telefonen var imidlertid en sværing selv for to år siden, med en tykkelse på 1,7 cm.

Selv om Android har kort levetid i markedet har det røtter tilbake til før 2005, da Google kjøpte opp Android Inc. Google utviklet en plattform basert på Linux, og resultatet har etterhvert blitt telefoner som HTC Desire HD og Samsung Galaxy S.

Android har på veldig kort tid blitt en av de største smarttelefonplattformene.