søndag 10. januar 2010

Staten bruker fortsatt disketter

Ifølge seniorrådgiver Vegard Håvik i Helsedirektoratet, bruker staten fortsatt disketter for levering av informasjon om pasienter til 4000 leger i hele landet.

Flere legekontorer har allerede investert i nytt datautstyr, men legene har problemer med å lese informasjonen, fordi de nye PC-ene mangler diskettstasjon.

Legeforeningen har tidligere klaget over situasjonen, men praksisen er fortsatt ikke blitt endret. Norsk Helsenett er et landsdekkende og lukket kommunikasjonsnett som knytter sykehus og andre helseaktører sammen i et sikret elektronisk nettverk. Dette nettverket er imidlertid ikke blitt tatt i bruk.

Det viser seg at Helsedirektoratet i samarbeid med NAV har utviklet den elektroniske løsningen, men den er altså ikke tatt i bruk. Årsaken skal være at ingen vil betale for å teste den ut.

(kilde: Teknisk Ukeblad)

tirsdag 5. januar 2010

10 teknologier som rystet 10-året

2000-tallets første tiår er tilbakelagt, og her oppsummerer vi teknologiene som gjorde sterkest inntrykk på oss.

DinSide har oppsummert noen av teknologiene og produktene som virkelig utgjorde en forskjell - og som klarte kunststykket å satte sitt merke i en tid, ikke bare preget av rivende utvikling, men også ekstrem konkurranse.


1. Google

Google ble grunnlagt allerede i 1998, men det er de siste ti årene som utvilsomt har stått i Googles tegn. Allerede 11. juli 2000 var søkemotoren verdens mest brukte, og i motsetning til eksisterende alternativer klarte Google på forunderlig vis å presentere resultatene folk var ute etter.

Ingen annen aktør har vært i nærheten like viktig i arbeidet med å sy nettet sammen - og mange ser i dag på Google som en forlengelse av sin egen hjerne. Ønsker man tilleggsinformasjon om hva det enn måtte være man ønsker å vite mer om, er det bare "å google det".

Samtidig har Google etter hvert blitt så mye mer enn en søkemotor, og er i ferd med å posisjonere seg som den viktigste aktøren innen de fleste internettrelaterte områder.


2. Flate TV-er og skjermer

Ingen annen teknologi hadde vært snakket om og lengtet etter i så mange år som flate TV-skjermer, og markedet var rett og slett overmodent da prisene begynte å synke til spiselige nivåer for 6-7 år siden. Da hadde allerede flate dataskjermer blitt vanlige og etter hvert også rimelige.

I løpet av svært kort tid ble de tradisjonelle CRT-TV-ene og skjermene borte fra butikkhyllene, og mot slutten av tiåret er det ikke uvanlig at en gjennomsnittsfamilie har både to og tre flate TV-er i heimen.


3. Bredbånd

I 2000 annonserte Telenor at de var i gang med å bygge ut ADSL-støtte i sine sentraler, noe som på sikt ville bety at nesten hele befolkningen ville få tilgang til høyhastighets Internett, også kalt bredbånd. DinSide Data fulgte opp med artikler, blant annet fra vår egen ADSL-installasjon i januar 2001.

I dag er bredbånd en selvfølgelighet i de fleste hjem, og der kabel ikke er tilgjengelig, har man som regel mulighet til å komme seg på nett likevel, via mobilt bredbånd.


4. Facebook

Sosiale medier har de siste årene beslaglagt mer og mer av tiden vi bruker på Internett, og den store vinneren er utvilsomt Facebook. Tjenesten knytter nettbrukerne sammen, det dannes nye nettverk, og man deler historier, lenker, bilder, videoer - kort sagt, sitt digitaliserte liv.

For mange er Facebook blitt selve navet i all elektronisk kommunikasjon på kryss og tvers av både tidsepoker og miljøer, og tjenesten har vist seg å være svært avhengighetsskapende.


5. Trådløse nettverk

Da vi omtalte IEEE802.11B og WLAN for første gang i 2000, kostet en basestasjon rundt 25.000 kroner, og et trådløst nettverkskort til PC kostet gjerne 4-5000 kroner.

I dag bygges WLAN-støtte inn i alt fra TV-er til mobiltelefoner, og i de fleste hjem med én eller flere datamaskiner, finnes også et trådløst nettverk. Dette tiåret markerte starten på slutten for kablene.


6. iPhone

Med berøringsfølsom skjerm, banebrytende brukervennlighet og ikke minst knytning mot AppStore, tok Apple markedet med storm med sin iPhone da den ble lansert for snart tre år siden. Den markerte intet mindre enn et paradigmeskifte for mobile kommunikasjonsdingser.

Nå er telefonen ute i tredje generasjon, og fortsatt strever konkurrentene med å kunne tilby noe tilsvarende.


7. Spotify

MP3-spillerens inntog på begynnelsen av 2000-tallet ble raskt en tannpine for musikkbransjen, som blant annet opplevde utstrakt piratkopiering. Diverse mottiltak ble iverksatt, deriblant forhatte DRM (kopibeskyttelse), som kun medførte at gapet mellom bransjen og publikum ble stadig større.

På slutten av tiåret er dette i klar endring. Streamingløsninger som Spotify og Wimp tilbyr millioner av sanger til alle, enten gratis med reklameavbrudd, eller til et fast månedlig beløp uten reklame. Sistnevnte gjør det også mulig å spille av musikken offline, for eksempel på mobiltelefonen.


8. HD-video

Store flate TV-er med mange piksler skapte et nytt behov dette tiåret: høyoppløselig materiale, High Definiton (HD). Plutselig var ikke DVD bra nok, og vi fikk en seiglivet drakamp mellom to konkurrerende HD-platformer, HD DVD og Blu-ray. Til slutt stakk Blu-ray av med seieren, og nye tall tyder på at platenes tid slett ikke er forbi. Folk vil ha Blu-ray.

Mot slutten av tiåret ble stadig mer av den kringkastede underholdningen også i HD-format, for ikke å glemme opptak fra videokameraer og TV-spill.


9. Nettskyen

De siste par årene har "nettskyen" eller cloud computing begynt å få fotfeste i vokabularet. Tanken er at vi på sikt ikke kommer til å lagre dataene våre lokalt på datamaskinene våre lenger, alt vil lagres på nett. Det samme gjelder programvare og tjenester vi tidligere har installert på datamaskinene våre.

På den måten vil man for eksempel ha tilgang til dataene og programmene uavhengig av hvor man befinner seg i verden, og fra hvilken som helst datamaskin.

Fortsatt er veien til en 100% nettsky-hverdag lang og kronglete, men vi ser stadig nye fremskritt, deriblant den norske tjenesten Jotta og ikke minst Googles Chrome-prosjekt.

DinSide Data omtalte for øvrig nettlagring så langt tilbake som i 2000.


10. Personlig GPS-navigasjon

I 2000 ble de amerikanske militære GPS-satellittene tilgjengelig for sivil, gratis bruk, og veiledet navigasjon uten kompass ble en realitet. Snart kom kommersielle GPS-mottakere i salg, og produktene ble raskt svært populære.

Stadig utnyttes mulighetene som ligger i satellittnavigasjon på nye måter som gir mer sofistikerte løsninger med funksjoner vi ikke en gang drømte om for få år siden. Mottakerne blir stadig mindre, og er i ferd med å bli vanlig i blant annet mobiltelefoner og kameraer.

(Kilde: DinSide)

søndag 3. januar 2010

Semikolon-feil truer nettet

Nok å endre ett tegn.
Ingen vet riktig hvor kritisk feilen er. Men faktum er at man ved å sette et semikolon (;) etter et filnavn som ender på .asp, .cer eller .asa kan lage mer liv og røre på nettet enn programmerere og administratorer setter pris på.

IIS-problem
Årsaken er et problem med Microsofts nettserver IIS (Internet Information Services). Dette problemet, som bare gjelder versjon 7 av Microsofts programvare. Den siste versjonen, 7.5, har ikke feilen.

Det er måten IIS håndterer filnavn som inneholder kolon og semikolon på som potensielt kan skape trøbbel. Programmer og prosesser kan kamufleres som ikke-eksekverbare filer.

Resultatet blir at hackere kan ta kontrollen over nettsteder, og dermed også kunne kjøre uønsket programvare på maskinene til de som går inn på IIS-drevne nettsteder.

Under etterforskning
Microsoft etterforsker nå problemet, og ventes å komme med en fiks i løpet av kort tid.

Det var sikkerhetseksperten Soroush Dalili som først oppdaget feilen. En nøyaktig beskrivelse finner du HER (pdf).

lørdag 2. januar 2010

Kode for å overvåke GSM-nettet publisert

Muliggjør ulovlig avlytting av fire milliarder mobiltelefoner.

Den tyske dataeksperten Karsten Nohl har cracket og publisert detaljer om den såkalte A5/1-koden, som dekrypterer telefonsamtaler via det mobilnettet som brukes i Norge og i de fleste andre land.

Tilgjengelig via torrent
Koden, som ble vedtatt i 1998 og som skal gjøre det sikkert å ringe og tekste via mobilnettet, kan nå lastes ned via torrent-nettet, på samme måte som piratkopiert musikk og film.

Nohl hevder at publiseringen er av akademisk natur, og at han ikke har til hensikt å ødelegge for sikkerheten.

- Vil bli redusert til minutter
- Dette vil redusere tiden det tar å knekke en GSM-samtale fra uker til timer. Vi forventer at den snart vil bli redusert til minutter, sier direktør Simon Bransfield-Garth i London-firmaet Cellcrypt, som spesialiserer seg på mobilsikkerhet.

GSM Associaton, som har ansvaret for tekniske endringer i GSM-systemet, endret så sent som i 2007 krypteringsalgoritmen. Mens den første varianten hadde betegnelsen A5/1, heter det nye krypteringssystemet A5/3.


Gammelt system
I mellom de to finner vi A5/2, som faktisk er en svakere kryptering enn forgjengeren. Denne ble innført for å gjøre det enklere å eksportere GSM til land som fra før av brukte andre systemer.

Det er altså A5/1 som nå er dekryptert og som for første gang ble gjort tilgjengelig under Chaos Communication-messen i Berlin denne uka.

Fortsatt i bruk
A5/1 er fortsatt i bruk både i Europa og USA, og A5/3 er så langt lite utbredt. Årsaken er at politiet ønsker å overvåke trafikken, noe de fryktet ikke skulle være mulig da man gikk over fra analog til digital mobiltelefoni på slutten av 1980-tallet.

Men selv om det nå er den gamle koden som er kompromittert, har det ikke gått bedre med den nye. A5/3 lekket ut så tidlig som i 1994, lenge før krypteringen offisielt ble tatt i bruk. Og i 1999 ble systemet knekket av hackeren Marc Briceno ved hjelp av en ganske alminnelig mobiltelefon.

Mange angrep
Mens A5/1 bruker 64 bits kryptering, benytter den nyeste varianten seg av 128 bits kryptering. Det har imidlertid ikke hindret de mange angrepene vi har sett på koden. Flere av disse angrepene har vært publisert på nettet.

Det er vanskelig å si hvilken praktisk betydning det har at GSM-koden nå er tilgjengelig for alle. Mange har lenge fryktet at kriminelle skal overvåke og avlytte GSM-trafikken. Samtidig er politiet nervøse for at forbrytere som er under overvåking skal kunne dekke seg under bedre kryptering.

Vil åpne øynene på teleselskapene
Karsten Nohl mener på sin side at publiseringen er fullt lovlig. Han hevder at hensikten er å oppfordre teleselskapene til å innføre bedre krypteringssystemer, slik at GSM-nettet igjen blir sikret mot overvåking.

Koden som Nohl har publisert kan brukes til å deciffrere enhver 64-bits krypteringsalgoritme, ikke bare GSM-koden.

(kilde: ITavisen)

fredag 1. januar 2010

Wikipedia - månedens navn

Akkurat hva det høres ut som.


Ifølge Wikipedia er navnet Wikipedia en sammensetning av wiki (en teknologi for å lage nettsider i samarbeid) og encyclopedia ( leksikon). Og det er jo akkurat det Wikipedia er.